Qi-sin Asali

Sali heter Qi-sin Asali på "fint", men blir bare kalt Sali til vanlig.  Han ble født 03.10.2006 hos kennel Beyo-bel i Andebu i Vestfold. 

Asali betyr honning på Swahili, og det var fargen han hadde da han var valp.  Som alle andre kjære barn har han mange andre navn også.  Han kalles både "Lillegutt", "Lille skvik", "Gutten", "Trollet", "Uno" og en sjelden gang i blant bare "Dust" (lurer på hvorfor...).

Inne er Sali en kosegutt av de store.  Han kan være litt rastløs, og passer på hva som skjer utenfor vinduene, men yndlingsplassen hans er på fanget mens vi ser på TV.  Dyreprogram og tegneserier er favoritter, men han kan til tider være oppslukt av mennesker og tekst-tv også.  Reinsdyr får virkelig fram jegeren i ham, og hundespann får ham til å ule.  Jeger, ja.  Sali er en jeger.  Han jager alt, jo større jo bedre, men selv sommerfugler og løv kan han kaste seg etter.  Sali er i det hele tatt intens i alt han gjør, og noen ganger føler jeg at jeg driver med hundetemming mer enn oppdragelse.  Vi trener lydighet, og han er tidvis veldig god, men så var det dette her med impulskontroll og konsentrasjon, da...

Mesteparten av det vi holder på med finner dere mer om i dagbøkene som det blir linket til i menyen til høyre.

Litt mer om ham nedenfor:

Helse

Ledd:  Sali er røntget, med A på hofter og A på albuer

Thyroksin:  Normalt (testet 28.05.2010)

DM:  Fri

Testikler:  Sali er kryptochid, med bare en stein nede i pungen.  Den andre steinen var litt jojo de første månedene, men kom aldri helt ned.  Han ble kastrert da han var 4,5 år gammel, på grunn av testikkelvridning i buken.

Bitt:  Fulltannet saksebitt

Mentalitet

Sali er en intens og veldig impulsiv fyr, med masse energi.  Han har mye jaktinstinkt, og alt på hjul er fantastisk moro.  Som valp og unghund kunne han tidvis fly høyt på stresset sitt, og er litt adrenalinjunkie.  Han elsker mennesker, er grei rundt de aller fleste hunder av begge kjønn, forholder seg rolig rundt hester, vil gjerne jage sau og elsker å erte kalver.  Han er dessverre ikke vant til barn som vet å oppføre seg rundt hunder, de har vært fæle til å erte, stirre og hyle, så barn er han litt skeptisk til.  Etter hvert som han er blitt voksen så har han lært seg å stresse ned bra, og har etter hvert også opparbeidet seg en nesten like rask avreaksjon som reaksjon.  Heldigvis for både ham og meg.  Sali har greit med vaktinstinkt, og er en utpreget varsler, fremfor vokter.  Han er uforbederlig nysgjerrig på alt rundt seg, og er veldig glad i fysisk kontakt.

Funksjonsanalyse:  Sali ble ble funksjonsanalysert den 12. september 2009, og selv om den ikke ble godkjent på grunn av at han var for skuddberørt, så var resten av analysen både interessant og tankevekkende for min del. 

Protokollen hans finner du her

Eksteriør

Sali er 70 cm høy, og veier 43 kilo.  Han er hvetefarget, med svart nese og svartbrune øyne.  Han er en stor hund, men ikke tungt bygd, og han har lette og elegante bevegelser.

Siden Sali mangler en testikkel, så den eneste utstillingen han har fått vært på var valpeklasse 6-9 mnd under RR-dagen 2007: "Very promising overall, corr head but rather too "oriental" in expr. very g reach of neck, covers ground well when moving, unfort only one testicle is present"  Han ble nr. 2 av fire hannvalper i sin klasse.

Jeg har lenge ønsket at vi kunne få mønstring på RR-dagene, slik at også feilhunder som Sali får sjansen til å bli vurdert av en dommer.  Det vil ikke klubben.  Det ble gjort i 2011 - men uten at jeg fikk en sjanse til å melde ham på.  Det vil si - først fikk jeg beskjed om at en oppdretter skulle vurdere dem - noe jeg ikke ser poenget i - deretter at det var avlyst...noe som viste seg å ikke være sant.  Hvorfor jeg fikk servert en løgn kan jeg jo bare spekulere på, saken er den at kryptorkhide/kastrerte hannhunder ikke er ønsket og bør gjemmes bort i NRRK.

Bruksegenskaper

Vi har ingen resultater å vise til foreløpig, men vi trener jo på litt av hvert...

Lydighet:  Sali og jeg har jobbet mye med lydighet, og jeg håper at vi en dag kommer dit at han vil klare å konsentrere seg gjennom et helt lydighetsprogram.  Han er arbeidsvillig og tidvis veldig flink, så han er i det minste kjempegøy å jobbe med!

Blodspor:  Sali gikk en del spor som valp og unghund, men mens vi har bodd i Åseral har vi ikke fått fulgt det opp.  Etter å prøvd å ta det opp igjen når vi har lyttet nærmere kysten, så blir det mer tull enn skikkelig sporing, men gutten har det i hvert fall gøy.  V

Bruks:  Vi har gått på både sporkurs og feltsøkkurs.  Sali syntes særlig feltsøk var kjempeartig, men på samme måte som med blodspor, så har det falt litt ut i tida i Åseral.  Tatt i betraktning at FAen hans ble som den ble, så blir bruksaktivitetene uansett bare aktivisering, og på det kurset vi prøvde oss på overtok Ziva rollen som deltager etter at busketissing ble mye mer spennende enn feltsøk.  Jeg har imidlertid ikke tenkt å gi meg helt :)

Agility:  Vi har prøvd oss på agilitytrening, og Sali synes det er kjempegøy. Han stresser og kaver litt på treningene, men åhhh så sliten han blir, og så er det så tydelig at han storkoser seg :)

Avl

Sali vil selvfølgelig ikke bli brukt i avl.